Whist er et av de eldste og mest innflytelsesrike stikkspillene i den vestlige kortspilltradisjonen, og det regnes som selve forløperen til bridge. Spillet er lett å lære, men gir rom for både taktikk og samarbeid – og du trenger ikke mer enn fire spillere og en vanlig kortstokk. I denne guiden går vi gjennom whist regler steg for steg: oppsett, trumf, hvordan du tar stikk, poengberegning og de mest populære variantene.
Hva er whist?
Whist er et stikkspill. Et stikk er en runde der alle spillerne legger ett kort hver, og den som legger det høyeste kortet (eller det høyeste trumfkortet) «tar stikket» og legger alle kortene til side. Målet i whist er å vinne flest mulig slike stikk sammen med makkeren din.
Spillet oppsto i England på 1700-tallet og ble for alvor kjent da Edmond Hoyle ga ut A Short Treatise on the Game of Whist i 1742. Denne lille regelboken ble standardverket for whist i over hundre år. Rundt år 1900 utviklet bridge seg fra whist, og mange regner derfor whist som bestefaren til moderne stikkspill. Navnet antas å komme fra et gammelt uttrykk for «hysj», fordi spillet krevde ro og konsentrasjon.
Whist passer godt for deg som liker klassiske kortspill med enkle grunnregler og tydelig samspill mellom makkere.
Dette trenger du for å spille
Whist spilles av nøyaktig fire personer som danner to faste par. Makkerne sitter rett overfor hverandre ved bordet, slik at de to motspillerne sitter på hver sin side. Du trenger en standard kortstokk med 52 kort – jokerne legges til side.
- Antall spillere: 4, fordelt på to par
- Kort: 52 kort uten jokere
- Alder: fra rundt 8 år
- Spilletid: omtrent 30–60 minutter
Hurtigfakta
| Antall spillere | 4 (to par) |
|---|---|
| Kort | 52 kort, uten jokere |
| Alder | Fra ca. 8 år |
| Spilletid | 30–60 minutter |
| Type spill | Stikkspill |
| Mål | Vinne flest stikk (minst 7 av 13) |
| Trumf | Bestemmes av siste utdelte kort |
| Opphav | England, 1700-tallet |
Kortenes rangering
I whist rangeres kortene i hver farge slik, fra høyest til lavest:
Ess – Konge – Dame – Knekt – 10 – 9 – 8 – 7 – 6 – 5 – 4 – 3 – 2.
Esset er altså alltid høyest, og totallet lavest. De fire øverste kortene i trumffargen (ess, konge, dame og knekt) kalles honnørkort og kan gi ekstrapoeng – mer om det lenger ned.
Slik deler du ut kortene og bestemmer trumf
En av spillerne er giver. Giveren deler ut alle kortene, ett om gangen og med klokken, slik at hver spiller til slutt har 13 kort. Det aller siste kortet – som tilhører giveren – snus med billedsiden opp midt på bordet. Fargen på dette kortet bestemmer trumffargen for hele runden.
Trumfkortet blir liggende synlig til det er giverens tur til å spille til det første stikket. Da tar giveren kortet opp i hånden sin igjen. Alle har dermed sett hvilken farge som er trumf før spillet starter.
Trumf er en spesiell farge som slår alle de tre andre fargene. Et lavt trumfkort vinner altså over selv et ess i en annen farge.
Slik spiller du – stikk for stikk
Spilleren til venstre for giveren spiller ut det første kortet (dette kalles å «spille ut» eller lede stikket). Deretter legger de andre spillerne ett kort hver, med klokken. Reglene for hvilket kort du kan legge er enkle:
- Du må følge farge. Har du kort i samme farge som det som ble spilt ut, må du legge et kort i den fargen.
- Har du ikke fargen, kan du legge hvilket som helst kort – inkludert et trumfkort, eller et kort du vil kvitte deg med.
«Å følge farge» betyr altså å legge et kort i den samme fargen som ble spilt ut først i stikket. Når alle fire har lagt ett kort, avgjøres stikket slik:
- Er det lagt trumf i stikket, vinner det høyeste trumfkortet.
- Er det ikke lagt trumf, vinner det høyeste kortet i fargen som ble spilt ut.
Vinneren av stikket samler inn de fire kortene, legger dem til side og spiller ut til neste stikk. Slik fortsetter dere til alle 13 stikkene er spilt. Poenget med samarbeidet er at makkere hjelper hverandre: ofte lønner det seg å «spare» høye kort og trumf til øyeblikkene der de gir flest stikk til laget.
Poengberegning og seier
Når alle 13 stikkene er spilt, teller hvert par hvor mange stikk de har vunnet. De første seks stikkene kalles «boken» og gir ingen poeng. Det er bare stikk utover seks som teller:
- Paret som vant flest stikk, får 1 poeng for hvert stikk over seks.
- Vinner du for eksempel 9 stikk, får laget 3 poeng (9 minus 6).
- Vinner begge lag akkurat 6–7, får vinnerlaget 1 poeng.
I den vanligste moderne varianten (ofte kalt short whist) spiller man til det første laget når 5 poeng. I den eldre long whist spilte man til 9 poeng. Flere partier settes gjerne sammen til en robber: det laget som først vinner to partier, vinner robberen.
Honnørpoeng
I tradisjonell whist finnes en valgfri regel om honnør. Honnørkortene er de fire høyeste trumfkortene: ess, konge, dame og knekt. Hvis et par til sammen ble delt ut:
- alle fire honnørkortene, får de 4 ekstrapoeng
- tre av fire honnørkort, får de 2 ekstrapoeng
Mange spiller uten honnørpoeng fordi det gir tilfeldige poeng basért på kortgiving fremfor dyktighet. Bli enige om dere vil bruke regelen før dere starter.
Populære varianter av whist
Whist har eksistert i flere hundre år og finnes i mange utgaver. Tabellen under gir en rask oversikt, og under den forklarer vi de vanligste.
Sammenligning av whist-varianter
| Variant | Spillere | Trumf | Mål | Egner seg for |
|---|---|---|---|---|
| Klassisk whist | 4 (to par) | Ja, siste kort | Flest stikk over seks | De fleste |
| Norsk whist | 4 (to par) | Nei | Grand: flest stikk / Nolo: færrest | Erfarne spillere |
| Tysk whist | 2 | Ja, trekkbunke | Flest av de siste stikkene | To spillere |
| Solowhist | 4 (individuelt) | Ja | Oppfylle eget bud | Erfarne spillere |
| Knockout whist | 2–7 | Ja, velges hver runde | Unngå å bli slått ut | Nybegynnere og familier |
Norsk whist (Norwegian whist)
Norsk whist – i USA også kjent som Minnesota whist etter de norske utvandrerne som tok spillet med dit – spilles uten fast trumffarge. For hver runde avgjør spillerne om runden skal spilles som «grand», der målet er å vinne flest stikk, eller «nolo», der målet tvert imot er å vinne færrest stikk. Det gir en ekstra taktisk dimensjon.
Tysk whist (German whist)
Tysk whist er en utgave for to spillere. Hver får 13 kort, og resten av kortstokken ligger som en trekkbunke med det øverste kortet vendt opp for å vise trumf. I første del kjemper spillerne om å vinne de gode kortene fra bunken, og i andre del – når bunken er tom – gjelder det å vinne flest av de siste stikkene. Dette er et godt valg blant kortspill for to.
Solowhist
I solowhist spiller hver av de fire deltakerne for seg selv. Spillerne byr på hvor mange stikk de tror de kan ta – for eksempel 5, 9 eller alle 13 – eller på å tape alle stikk. Den som byr høyest, forsøker å oppfylle budet sitt, ofte mot de tre andre samlet.
Knockout whist
Knockout whist er den mest nybegynnervennlige utgaven og kan spilles av alt fra 2 til 7 personer. Første runde deles det ut sju kort hver, deretter ett kort færre for hver runde. Den som ikke vinner noe stikk i en runde, slås ut. Enkle regler og variabelt antall spillere gjør dette til en fin introduksjon og et populært valg blant kortspill for voksne og familier.
Tips og vanlige feil for nybegynnere
- Husk å følge farge. Den vanligste feilen er å trumfe eller kaste et kort når man faktisk har fargen som ble spilt ut. Det er ikke lov.
- Hold styr på trumf. Forsøk å følge med på hvor mange trumfkort som er spilt, så du vet når det er trygt å spille ut høye kort i andre farger.
- Spill med makkeren. Legg merke til hvilke kort makkeren din spiller ut – ofte signaliserer det hvilke farger laget er sterkt i.
- Spar trumf. Bruk trumf strategisk til å vinne viktige stikk, ikke bare for å «ta ett stikk» tidlig.
Liker du whist, finnes det mange beslektede klassikere å utforske – for eksempel det enkle og populære stikkspillet Idiot.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange spillere trengs for å spille whist?
Klassisk whist spilles av nøyaktig fire personer fordelt på to faste par, der makkerne sitter overfor hverandre. Det finnes egne varianter for andre antall, som tysk whist for to spillere og knockout whist for 2–7 spillere.
Hva er forskjellen på whist og bridge?
Begge er stikkspill for fire i to par, men bridge la til en budrunde der spillerne melder hvor mange stikk de skal ta og hvilken farge som er trumf. I vanlig whist bestemmes trumf i stedet av det siste kortet som deles ut. Bridge utviklet seg fra whist rundt år 1900.
Hvordan bestemmes trumf i whist?
Når giveren har delt ut alle kortene, snus det aller siste kortet med billedsiden opp. Fargen på dette kortet er trumffarge for runden. Giveren tar kortet opp i hånden igjen når det blir hans eller hennes tur til å spille til første stikk.
Hva betyr honnørpoeng?
Honnør er en valgfri regel der de fire høyeste trumfkortene – ess, konge, dame og knekt – kalles honnørkort. Et par som er delt ut alle fire får 4 ekstrapoeng, mens tre av fire gir 2 poeng. Mange spiller helt uten honnørpoeng.
Kan man spille whist med to spillere?
Ja. Tysk whist er laget for to spillere og bruker en trekkbunke der spillerne først kjemper om de beste kortene og deretter om flest stikk. Det er den vanligste måten å spille whist på når dere bare er to.
