UNO regler: komplett guide til kortene og spillet

UNO er verdens mest solgte kortspill og en fast gjest på hytteturer, bursdager og regnværsdager. Reglene er enkle å lære på få minutter, men rundt spillet florerer det med misforståelser og hjemmelagde «husregler» som gjør at mange spiller ganske annerledes enn det som faktisk står i regelheftet. Denne guiden går gjennom alt du trenger å vite: hvilke kort som finnes i stokken, hva hvert spesialkort gjør, hvordan en runde spilles steg for steg, hvordan du teller poeng, og hva de offisielle reglene egentlig sier i de mest omdiskuterte situasjonene.

Hva er UNO?

UNO er et fargerikt kortspill der målet er å bli kvitt alle kortene på hånden din før motspillerne klarer det. Du legger ett kort om gangen i en felles kastehaug (bunken av spilte kort på bordet), og kortet du legger må passe med det øverste kortet i haugen – enten i farge, i tall eller i symbol. Når du har ett kort igjen, roper du «UNO», og den første som blir helt tom for kort, vinner runden.

Spillet ble oppfunnet i 1971 av amerikaneren Merle Robbins, som laget det for å avgjøre en uenighet i familien om reglene i kortspillet Crazy Eights. Rettighetene ble senere solgt videre, og i dag eies og produseres UNO av leketøysgiganten Mattel, som har solgt spillet i mange titalls millioner eksemplarer verden over. UNO er et av de mest kjente kortspillene som finnes, og passer for 2–10 spillere fra omtrent 7 år.

Hva du trenger for å spille

Alt du trenger for å spille er én UNO-stokk – ingen brett, terninger eller tilbehør. En klassisk stokk består av 108 kort fordelt på fire farger (rød, gul, grønn og blå) pluss noen fargeløse jokerkort. Nyere utgaver fra Mattel inneholder ofte 112 kort, fordi det er lagt ved noen blanke «egendefinerte» kort der dere selv kan skrive inn en husregel. Reglene nedenfor er de samme uansett.

Tall- og fargekort

Mesteparten av stokken er vanlige tallkort. I hver av de fire fargene finnes det ett 0-kort og to av hvert tall fra 1 til 9. Disse brukes til å matche farge eller tall mot kortet på toppen av kastehaugen, og de har ingen spesialeffekt.

Spesialkort og jokere

Resten av stokken består av spesialkort som endrer spillets gang, og jokere som kan legges når som helst. Her er hva hvert kort gjør:

• Hopp over (Skip): Neste spiller mister turen sin.
• Snu (Reverse): Spilleretningen snus – går runden med klokken, går den nå mot klokken, og omvendt.
• Trekk to (+2): Neste spiller må trekke to kort og mister turen sin.
• Villkort (Wild): Kan legges oppå hvilket som helst kort. Når du legger det, velger du selv hvilken farge spillet skal fortsette i.
• Villkort trekk fire (Wild Draw Four, +4): Du velger ny farge, og neste spiller trekker fire kort og mister turen. Dette kortet har en viktig begrensning som vi forklarer lenger nede.

Oversikten under viser hvordan de 108 kortene fordeler seg, og hvor mange poeng hvert kort er verdt når runden gjøres opp.

Slik spiller du UNO steg for steg

En runde med UNO følger alltid den samme enkle rytmen:

1. Del ut kort. Hver spiller får sju kort. Resten legges i en bunke med baksiden opp – dette er trekkbunken.
2. Start kastehaugen. Snu det øverste kortet fra trekkbunken og legg det ved siden av. Dette blir det første kortet i kastehaugen.
3. Første spiller. Spilleren til venstre for den som delte ut, begynner. Deretter går turen videre med klokken (til noen snur retningen).
4. Legg et kort som passer. På tur legger du ett kort som matcher det øverste i kastehaugen – enten i farge, tall eller symbol. Et villkort kan du alltid legge.
5. Trekk hvis du ikke kan legge. Har du ingen kort som passer, trekker du ett kort fra trekkbunken. Passer det kortet, kan du legge det med en gang; hvis ikke, går turen videre.
6. Si «UNO». Idet du legger ditt nest siste kort og dermed har ett igjen, må du rope «UNO».
7. Vinn runden. Den første som blir kvitt alle kortene, vinner runden.

Blir det første kortet i kastehaugen et spesialkort, trer effekten i kraft med en gang. Et «trekk to» tvinger førstespilleren til å trekke to kort, et «hopp over» gjør at førstespilleren mister turen, og et «snu» gjør at det er den som delte ut som starter, i motsatt retning. Blir det aller første kortet et villkort trekk fire, legges det vanligvis tilbake i bunken, og et nytt kort snus i stedet.

Å si «UNO» – og straffen for å glemme det

Regelen som har gitt spillet navnet, er samtidig den som oftest skaper diskusjon. Når du legger kortet som gjør at du bare har ett igjen, må du si «UNO» (som betyr «én») før hånden din slipper kortet i kastehaugen. Glemmer du det, og en annen spiller oppdager det før neste spiller har spilt eller trukket et kort, må du etter de offisielle reglene trekke to kort i straff. Rekker du å si «UNO» selv før noen tar deg, er du trygg.

Poeng og hvordan du vinner hele spillet

Mange spiller bare én runde av gangen, men UNO har også et offisielt poengsystem for lengre spill. Når en spiller blir tom for kort, avsluttes runden, og vinneren får poeng for alle kortene som motspillerne fremdeles sitter med på hånden. Verdiene er:

• Tallkort (0–9): poeng lik tallet på kortet.
• Hopp over, Snu og Trekk to: 20 poeng hver.
• Villkort og Villkort trekk fire: 50 poeng hver.

Den første spilleren som samler 500 poeng til sammen over flere runder, vinner hele spillet. Alternativt kan dere avtale at man spiller til en bestemt klokkeslett eller et visst antall runder, og den med flest poeng vinner.

Villkort trekk fire: regelen de fleste spiller feil

Dette kortet er kraftig, og derfor har det en innebygd begrensning som mange overser. Etter de offisielle reglene har du bare lov til å legge villkort trekk fire når du ikke har noe annet kort i samme farge som det øverste kortet i kastehaugen. (Du kan altså ikke legge det bare fordi du vil ramme nestemann.)

Hvis neste spiller mistenker at du la kortet ulovlig, kan vedkommende utfordre deg. Da må du vise hånden din:

• Hadde du et kort i rett farge og la kortet ulovlig, er utfordringen berettiget, og du trekker selv fire kort.
• Hadde du ikke noe kort i den fargen, var trekket lovlig. Da taper utfordreren og må trekke seks kort – de fire opprinnelige pluss to ekstra.

Vanlige husregler – som ikke er offisielle

En stor del av gøyet med UNO er at alle har sin egen vri. Det er helt greit, men det er nyttig å vite hva som faktisk står i reglene og hva som er hjemmesnekret. Disse populære variantene er ikke en del av de offisielle reglene:

• «Stacking» (å legge trekk to oppå trekk to): Mange lar neste spiller svare på et «trekk to» med sitt eget «trekk to» for å sende straffen videre. Mattel har selv slått fast at dette ikke er tillatt offisielt – den som rammes, skal bare trekke og miste turen.
• 0- og 7-bytte: At en 0-er bytter alle hender rundt bordet, og en 7-er bytter hånd med en valgt spiller, er en kjent husregel, men står ikke i regelheftet.
• Trekke til du får et spillbart kort: Offisielt trekker du bare ett kort når du ikke kan legge. Å trekke helt til du får noe som passer, er en husregel.

Bli enige om hvilke husregler dere bruker før dere starter, så slipper dere krangel midtveis.

UNO med to spillere

UNO fungerer utmerket som kortspill for to, men to kort oppfører seg litt annerledes når dere bare er to rundt bordet. Et «snu»-kort virker da som et «hopp over»: siden det bare er dere to, kommer turen rett tilbake til deg, slik at du får legge et kort til. Et «hopp over»-kort gir deg på samme måte en ekstra tur fordi motspilleren hopper over.

Vanlige feil og gode tips

• Ikke spar på villkortene for lenge. De er verdt 50 poeng hver, så sitter du igjen med dem når noen andre vinner, blir det dyrt.
• Følg med på fargene motstanderne velger. Når noen stadig bytter vekk fra én farge, mangler de den sannsynligvis.
• Kvitt deg med høye tallkort tidlig. Et 9-kort på hånden koster deg ni poeng hvis runden ryker.
• Husk «UNO» i tide. Si det tydelig idet det nest siste kortet forlater hånden, ikke etterpå.
• Bruk «hopp over» og «trekk to» taktisk mot spilleren som er nærmest å vinne, ikke tilfeldig.

UNO er raskt å lære og passer både som familiespill og som et løst parti blant voksne. Trenger du flere forslag til hele familien, har vi en egen oversikt over familiespill.

UNO sammenlignet med lignende kortspill

Liker du UNO, finnes det flere beslektede kortspill med samme «bli kvitt kortene»-prinsipp eller egne vrier. Tabellen gir en rask oversikt:

Vil du utforske en vri på klassikeren, er UNO Flip et naturlig neste steg. Og er du glad i regelstyrte kortspill med kombinasjoner, finner du også Rummikub-reglene forklart hos oss.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mange kort er det i en UNO-stokk?

En klassisk UNO-stokk har 108 kort: tallkort i fire farger, spesialkortene hopp over, snu og trekk to, samt villkort og villkort trekk fire. Nyere utgaver har ofte 112 kort fordi det følger med noen blanke kort til egne husregler.

Kan man legge «trekk to» oppå «trekk to»?

Ikke etter de offisielle reglene. Mattel har bekreftet at spilleren som rammes av et «trekk to», skal trekke to kort og miste turen, uten å kunne sende straffen videre. Å stable kortene («stacking») er en utbredt, men uoffisiell husregel.

Når må jeg si «UNO»?

Du må rope «UNO» i det øyeblikket du legger det nest siste kortet, slik at du bare har ett igjen. Glemmer du det og en annen oppdager det før nestemann spiller eller trekker, må du trekke to kort i straff.

Hvor mange spillere kan være med?

UNO spilles med 2 til 10 spillere. Det fungerer både som et raskt spill for to og som et livlig selskapsspill for en større gjeng.

Hva skjer når trekkbunken går tom?

Går trekkbunken tom, tar du alle kortene i kastehaugen bortsett fra det øverste, stokker dem godt og lager en ny trekkbunke. Spillet fortsetter som normalt.