Sjakk – regler, brikker og strategier

Sjakk er verdens mest spilte strategibrettspill og har fascinert mennesker i over 1500 år. Med enkle regler, men nærmest ubegrenset dybde, er sjakk et spill du kan lære på en time og bruke et helt liv på å mestre.

Her får du en komplett gjennomgang av reglene, brikkene, spesialtrekkene og strategiene du trenger for å komme i gang.

Hva er sjakk?

Sjakk er et taktisk to-spillerspill som utspilles på et brett med 64 ruter, vekselvis lyse og mørke. Hver spiller styrer en hær på 16 brikker – en konge, en dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder. Målet er å sette motstanderens konge i sjakk matt – en posisjon der kongen står under angrep og ikke kan unnslippe.

Til forskjell fra de fleste andre brettspill er det ingen tilfeldige elementer i sjakk. Det finnes ingen terninger og ingen kortbunke – utfallet bestemmes utelukkende av spillernes ferdigheter, beregningsevne og strategisk forståelse.

Fakta om spillet

Historien bak sjakk

Sjakkens forløper kalles chaturanga og oppsto i India omkring år 600 e.Kr. Spillet spredte seg via Persia, der det ble kjent som shatranj, og videre til den arabiske verden. Med maurerne kom sjakk til Europa på 900-tallet, og innen 1500-tallet hadde brikkene og reglene fått den formen vi i stor grad kjenner i dag.

Den moderne sjakkens fødsel

Det første offisielle verdensmesterskapet ble arrangert i 1886, da Wilhelm Steinitz beseiret Johannes Zukertort. Det internasjonale sjakkforbundet FIDE ble stiftet i Paris i 1924 og styrer i dag spillet på verdensbasis, inkludert tittelkamper, ratingsystemet og turneringsregler.

Norsk sjakkhistorie og Magnus Carlsen

I Norge er sjakk i dag et folkespill, mye takket være Magnus Carlsen. Carlsen ble verdensmester i klassisk sjakk i 2013 etter å ha slått Viswanathan Anand, og holdt tittelen sammenhengende til 2023. Han har vært nummer én på FIDE-rankingen siden juli 2011, og rekordratingen på 2882 er den høyeste noensinne. I 2025 vant han sitt sjette VM i hurtigsjakk og sin niende VM-tittel i lynsjakk.

Brikkene og oppstillingen

Hver spiller starter med 16 brikker fordelt på de to bakerste radene. Hvit står på rad 1 og 2, svart på rad 7 og 8. Bøndene fyller hele rad 2 og 7, mens offiserene står på grunnraden i denne rekkefølgen fra venstre: tårn, springer, løper, dronning, konge, løper, springer, tårn.

En enkel huskeregel er at dronningen alltid plasseres på sin egen farge – den hvite dronningen står på et lyst felt (d1), den svarte på et mørkt felt (d8). Kongene står ved siden av sine respektive dronninger.

Hvordan brikkene beveger seg

Reglene – slik spilles sjakk

Hvit gjør alltid det første trekket. Deretter veksler spillerne på å flytte én brikke per trekk. Når en brikke flyttes til et felt der en motstanderbrikke står, slås den motstanderbrikken og fjernes fra brettet.

Sjakk og matt

Når kongen står under angrep fra en motstanderbrikke, sier man at kongen står i sjakk. Spilleren må da gjøre et trekk som fjerner trusselen – enten flytte kongen, blokkere angrepet eller slå den angripende brikken. Klarer spilleren ikke dette, er kongen sjakk matt, og partiet er over.

Remis (uavgjort)

Et parti kan ende uavgjort på flere måter: ved patt (spilleren som skal trekke har ingen lovlige trekk, men står ikke i sjakk), ved trekkgjentakelse (samme stilling oppstår tre ganger), ved 50-trekkregelen (50 trekk uten bondeflytt eller slag) eller ved gjensidig avtale.

Spesialtrekk i sjakk

Rokade

Rokade er det eneste trekket der to brikker flyttes samtidig. Kongen flyttes to felt mot et tårn, og tårnet hopper over kongen til feltet ved siden av. Det finnes kort rokade (kongefløyen) og lang rokade (dronningfløyen). For å rokere må alle disse betingelsene være oppfylt:

• Verken kongen eller det aktuelle tårnet kan ha flyttet tidligere
• Det må være tomt mellom kongen og tårnet
• Kongen kan ikke stå i sjakk akkurat nå
• Kongen kan ikke passere over eller ende opp på et angrepet felt

En passant

Når en bonde gjør et dobbelttrekk fra utgangsstillingen og lander rett ved siden av en motstanderbonde, kan motstanderbonden slå den «i forbifart» som om den bare hadde flyttet ett felt. En passant må gjøres umiddelbart – ventes det ett trekk, går muligheten tapt.

Bondeforvandling

Når en bonde når motstanderens grunnrad, må den umiddelbart forvandles til en annen brikke etter spillerens valg – vanligvis en dronning, men det kan også være et tårn, en løper eller en springer. Det er fullt lovlig å ha to eller flere dronninger samtidig.

Strategier for nybegynnere

1. Kontroller sentrum

De fire sentrumsfeltene (d4, e4, d5, e5) er de viktigste på brettet. En brikke i sentrum dekker flere felt og har større handlingsrom. De fleste åpninger starter derfor med en sentrumsbonde, typisk 1.e4 eller 1.d4.

2. Utvikle offiserene tidlig

Få springere og løpere ut fra grunnraden før du planlegger angrep. En tommelfingerregel sier: springer før løper, og ikke flytt samme brikke to ganger i åpningen uten god grunn. Hold dronningen tilbake til offiserene har kommet i spill.

3. Sett kongen i sikkerhet

Rokade er et av de viktigste trekkene i åpningen. En rokert konge er beskyttet bak en bondemur og er mye vanskeligere å angripe. Rokade på kongefløyen er vanligvis raskere og tryggere enn på dronningfløyen.

4. Tenk på brikkenes verdi

Bytter du en brikke verdt 3 poeng (springer eller løper) mot en bonde, taper du materiale. Lær deg verdiene utenat: bonde 1, springer/løper 3, tårn 5, dronning 9. Vær særlig forsiktig med dronningen – mister du den uten kompensasjon, er partiet nesten alltid tapt.

5. Se hva motstanderen truer

Før hvert trekk: spør deg selv hva motstanderens forrige trekk truer. Mange tap blant nybegynnere skyldes ikke dårlige planer, men oversette ettrekkstrusler.

Klassiske åpninger verdt å kjenne

For nybegynnere er det nyttig å kjenne noen åpninger uten å pugge lange varianter. Italiensk åpning (1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4) gir rask utvikling og er enkel å spille. Spansk åpning eller Ruy Lopez (1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5) er en av de eldste og mest respekterte. Dronninggambit (1.d4 d5 2.c4) gir hvit kontroll over sentrum gjennom et tilbudt bondeoffer.

Hvor kan du spille sjakk?

Sjakk kan spilles fysisk på et tradisjonelt sjakkbrett, eller digitalt på plattformer som chess.com og lichess.org. Lichess er gratis og uten reklame. I Norge organiserer Norges Sjakkforbund klubbsjakk og turneringer i alle aldersklasser, og de fleste byer har minst én aktiv sjakklubb.

Konklusjon

Sjakk er et tidløst strategibrettspill som passer for alle aldre. Reglene er enkle nok til at et barn kan lære dem på en ettermiddag, men dybden gjør at selv stormestere fortsatt finner nye ideer etter et helt liv ved brettet. Med 64 ruter, 32 brikker og uendelig variasjon er sjakk fortsatt – 1500 år etter at det oppsto – et av menneskehetens mest fascinerende spill.

Ofte stilte spørsmål om sjakk

Hvor mange brikker har man i sjakk?

Hver spiller har 16 brikker ved spillets start: én konge, én dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder. Til sammen står det 32 brikker på brettet i utgangsposisjonen.

Hvem trekker først i sjakk?

Hvit trekker alltid først. Dette gir en liten, men målbar fordel på høyt nivå, og er bakgrunnen for at fargene trekkes eller veksles mellom spillerne i turneringer.

Hva er forskjellen på sjakk matt og patt?

Sjakk matt betyr at kongen står i sjakk og ikke kan unnslippe – partiet er tapt. Patt betyr at spilleren som skal trekke ikke har noen lovlige trekk, men kongen står ikke i sjakk. Patt regnes som remis (uavgjort).

Kan en bonde slå rett fram?

Nei. Bonden flytter rett fram, men slår alltid diagonalt ett felt. Står det en motstanderbrikke rett foran bonden, blokkeres den. Unntaket er en passant, der en bonde slår en motstanderbonde som nettopp har gjort dobbelttrekk.

Hvor lang tid tar et sjakkparti?

Det varierer enormt med tidskontroll. Et lynsjakkparti tar 3-5 minutter, hurtigsjakk 10-30 minutter, mens klassiske turneringspartier kan vare 4-6 timer. Et avslappet hjemmeparti uten klokke tar typisk 30-60 minutter.