Gnav regler: slik spiller du det gamle norske kortspillet

Gnav er et av de eldste selskapsspillene vi har i Norge, og mange kjenner det som et koselig juleinnslag der hele familien samles rundt bordet med en bunke fyrstikker eller knapper som innsats. Her får du gnav-reglene forklart enkelt: hva brikkene heter, hvordan de rangeres, hva matadorene og gjøken gjør, og hvordan du spiller en runde fra kortgivning til oppgjør. Spillet kan læres på noen minutter, men gir rom for både flaks og litt list.

Hva er gnav?

Gnav er et rundspill, altså et spill der alle rundt bordet deltar samtidig og kappes om å slippe å sitte igjen med den dårligste brikken. Det spilles enten med en egen gnav-kortstokk eller med et sett små trebrikker som ligner sjakkbønder. Brikkene er like når de står oppreist, og verdien leses av på undersiden når du løfter dem – nettopp derfor kan ingen se hva naboen har. Prinsippet minner om andre klassiske kortspill der poenget er å unngå en bestemt kombinasjon, på samme måte som i svarteper.

Et komplett sett består av 42 kort eller brikker. Det finnes 21 ulike motiver, og hvert motiv går igjen to ganger. Spillet passer fra rundt 2 til 20 deltakere, men fungerer best i en vennegjeng på fire til åtte personer.

Historien bak gnav

Gnav er den nordiske varianten av et gammelt italiensk spill som het cucù eller cucco – det italienske ordet for gjøken. Spilltypen er kjent i Italia helt tilbake til 1300-tallet, og den kom til Norden på 1600- og 1700-tallet. Selve navnet «gnav» stammer trolig fra det italienske gnao, som er et kjælenavn på katten og uttales omtrent «njaå» – og katten er nettopp et av motivene i spillet.

Opprinnelig var gnav et rent hasardspill, men etter hvert ble det et familiespill som særlig ble spilt til jul og nyttår. I Sverige kalles en nær slektning av spillet «kille», og tilsvarende spill finnes også i Tyskland og Nederland. I dag regnes gnav som en del av den nordiske spilltradisjonen og dukker gjerne opp blant andre norske brettspill som pakkes frem i høytidene.

Utstyret: kort eller brikker

Gnav kan spilles på to måter, men reglene er de samme:

• Med kort: en spesiell gnav-kortstokk på 42 kort. Dette er ikke det samme som en vanlig kortstokk med 52 kort og fire farger – gnav-stokken har sine helt egne motiver.
• Med brikker: 42 trebrikker formet som små kjegler. Når de står på bordet ser de helt like ut, og verdien kommer først til syne når du løfter brikken og ser bunnen.

I tillegg trenger hver spiller en lik startbeholdning av innsats. Tradisjonelt brukes fyrstikker, knapper eller sjetonger – aldri penger når spillet spilles som familiespill. Innsatsen er det som gjør spillet spennende: taperen av hver runde må betale én til potten.

Brikkene og rangeringen

De 21 motivene deles i tre grupper: de fem matadorene (de høyeste bildebrikkene), tallbrikkene og de tre laveste bildebrikkene. Rangeringen avgjør hvem som taper en runde, så det lønner seg å kunne rekkefølgen. Oversikten under viser brikkene fra høyest til lavest verdi.

Tallbrikkene går fra 12 øverst ned til 0 nederst, og høyere tall slår alltid lavere tall. Under alle tallene kommer de tre spesielle lavbrikkene potte, ugle og narr, der narren er aller lavest.

Matadorene og spesialreglene

De fem øverste brikkene kalles matadorer, og de har hver sin spesialregel. Den store forskjellen fra de andre brikkene er at en matador aldri kan tvinges til å bytte: eieren beholder den alltid og roper i stedet en fast frase som utløser en virkning.

• Gjøk – den høyeste brikken. Eieren roper «stopp for gjøk!», og dermed stopper all bytting umiddelbart. Alle snur brikkene sine, og runden gjøres opp med en gang.
• Dragon – eieren roper «hugg av!». Den som forsøkte å bytte, må betale én innsats til potten og beholde sin egen brikke. Spillet fortsetter deretter med spilleren til venstre for dragonen.
• Katt – eieren roper «mjau – bytt om!». Den som forsøkte å bytte, betaler én til potten, og alle bytter som er gjort så langt oppheves, slik at spillerne får tilbake brikken de opprinnelig fikk delt ut.
• Hest – eieren roper «hest forbi!». Byttet blir ikke gjennomført; i stedet må den som ville bytte prøve seg på neste spiller til venstre for hesten.
• Hus – eieren roper «hus forbi!», og byttet sendes videre på nøyaktig samme måte som med hesten.

Narren er ikke en matador, men den har også en egen regel: får du narren delt ut, må du banke i bordet for å advare de andre om at den laveste brikken er i spill.

Slik spiller du en runde – steg for steg

1. Kortgivning: giveren blander og deler ut én brikke eller ett kort til hver spiller. Alle kikker i smug på sin egen uten å vise den til de andre.
2. Byttingen starter: spilleren til venstre for giveren begynner, og turen går med klokken. På din tur velger du enten å beholde brikken («jeg står») eller å bytte med naboen til venstre («jeg bytter»).
3. Du kan ikke nekte: blir du bedt om å bytte, må du som hovedregel gå med på det – med mindre du sitter på en matador, som utløser spesialregelen i stedet.
4. Giverens tur: til slutt kommer turen til giveren, som kan bytte mot den øverste brikken i restbunken eller en ny brikke fra posen i stedet for med en nabo. Trekkes en hest eller et hus herfra, legges den tilbake og man trekker en ny.
5. Oppgjør: når alle har hatt turen – eller når noen roper «stopp for gjøk!» – snur alle brikkene sine. Den med lavest verdi taper runden og betaler én innsats til potten. Sitter to med like lav verdi, betaler begge.

Narren og de laveste brikkene

Narren er spillets dårligste brikke og har et par ekstra regler som er greie å kjenne til:

• Får du narren, skal du banke i bordet med en gang, slik at naboen til høyre vet at det ikke er noe å hente ved å bytte med deg. Selv bør du prøve å bli kvitt den mot venstre.
• I oppgjøret betaler både den som sitter med narren og den som sitter med nest lavest brikke én innsats til potten.
• Deles begge narrene ut i samme runde, betaler de to som ender opp med dem, men de slipper til gjengjeld å være med i neste runde.

Hvem vinner gnav?

Gnav spilles over mange runder. For hver runde ryker én innsats fra taperen ned i potten. En spiller som mister hele beholdningen sin, er ute av spillet. Slik faller deltakerne fra én etter én, og den som til slutt sitter igjen med innsats, vinner hele potten – og spillet. Målet er altså ikke å samle poeng, men å overleve lengst.

Varianter av gnav

Det finnes flere måter å spille gnav på, og reglene varierer litt fra familie til familie og fra landsdel til landsdel:

• Byttegnav er den vanligste varianten, og den som er beskrevet over, der man bytter én enkelt brikke rundt bordet.
• Femkortsgnav spilles med flere kort på hånden om gangen.
• Krypegnav og hypp er eldre varianter med egne vrier på byttingen.
• Poengvariant for barn: i stedet for å spille om innsats kan man gi den som sitter med høyest brikke ett poeng per runde, og spille til noen når et avtalt antall poeng. Da blir spillet mildere og lettere for de minste.

Liker du enkle, klassiske kortspill av denne typen, finnes det mange slektninger å prøve – for eksempel vri åtter, som også har enkle regler og passer for hele familien.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva betyr ordet gnav?

Navnet kommer etter alt å dømme fra det italienske ordet gnao, et kjælenavn på katten som uttales omtrent «njaå». Katten er et av motivene i spillet, og gnav er den nordiske varianten av det italienske spillet cucù.

Spilles gnav med kort eller brikker?

Begge deler. Et sett består enten av 42 egne gnav-kort eller av 42 små trebrikker med de samme 21 motivene. Reglene er nøyaktig like uansett hvilken utgave du bruker.

Hva er matadorer i gnav?

Matadorene er de fem høyeste bildebrikkene: gjøk, dragon, katt, hest og hus. De kan ikke tvinges til å bytte, og hver av dem utløser en egen spesialregel når eieren roper den faste frasen sin.

Hvorfor banker man i bordet i gnav?

Det gjør du bare hvis du får narren, som er den laveste brikken. Bankingen advarer de andre om at den dårligste brikken er i spill, slik at naboen din ikke forsøker å bytte til seg den.

Hvor kan jeg få tak i gnav i Norge?

Gnav selges i enkelte norske spill- og bokhandler og hos leketøysbutikker, både som kortstokk og som brikkesett i tre. Settene dukker ofte opp rundt juletider, og brukte utgaver omsettes også på bruktmarkeder.